Å velge riktig filament er en av de viktigste avgjørelsene du tar som 3D-printer. Tre vanligste materialene – PLA, PETG og ABS – har helt ulike egenskaper, og valget ditt avgjør om utskriften blir sterk, vakker eller bare brukbar. Her sammenligner vi dem skikkelig.
🎁 Priser fra 20 kr | 📦 Levering 2–5 virkedager | 🇳🇴 Laget i Norge | ♻️ Bærekraftig PLA
📋 I denne guiden: Hva er filament, og hvorfor betyr det noe? · PLA – Nybegynnervennen · PETG – Allrounderen · ABS – Arbeidshesten · Direkte sammenligning · Når du bør velge hva · Ofte stilte spørsmål
Hva er filament, og hvorfor betyr det noe?
Filament er plasttråden som mates inn i 3D-printeren din og smeltes ned for å bygge objekter lag for lag. Materialet du velger påvirker alt fra overflatekvalitet og styrke til lukt og miljøpåvirkning. De fleste hjemmeprintere bruker 1.75 mm filament, og det er stor forskjell på hvordan ulike materialer oppfører seg i praksis.
I Norge, hvor mange printer i kaldere rom som kjelleren eller garasjen, spiller temperaturen en ekstra stor rolle. Noen materialer krever oppvarmet byggeplate og lukket printerkammer for å gi gode resultater, mens andre fungerer fint i nesten hvilket som helst miljø.
PLA – Nybegynnervennen
PLA (Polylactic Acid) er det mest brukte filamentet i verden, og med god grunn. Det er laget av fornybare råvarer som maisstivelse og sukkerrør, har en lav smeltetemperatur på rundt 190–220 °C, og gir jevnt over veldig pene utskrifter med lite problemer.
Styrker
PLA er enkelt å printe med. Du trenger ikke oppvarmet byggeplate (selv om 50–60 °C hjelper), og det er lite krymping under avkjøling. Det betyr at dimensjonene på utskriften din stemmer godt med det du ser i sliceren. Overflatekvaliteten er typisk glatt og fin, med lite stringing og oozing.
Miljømessig er PLA det beste valget av de tre materialene her. Det er biologisk nedbrytbart under industriforhold, og produksjonen slipper ut mindre CO₂ enn tradisjonell plast. For deg som bryr deg om bærekraft, er dette et åpenbart valg til de fleste prosjekter.
Svakheter
PLA er sprøtt. Det knekker heller enn å bøye seg, og det tåler ikke mer enn 50–55 °C før det begynner å mykne. Det betyr at en PLA-kopp som står i en varm bil om sommeren fort kan miste formen. Utskrifter som skal tåle mekanisk belastning eller utendørs bruk over tid er sjelden gode kandidater for PLA.
UV-eksponering bryter også ned PLA gradvis, så utendørs gjenstander vil tape både styrke og farge over tid. Det er heller ikke kjemikaliebestandig – oppløsningsmidler som aceton påvirker det minimalt sammenlignet med ABS, men det løses opp av klorerte løsemidler.
Typiske bruksområder
Dekorasjoner, prototyper, figurer, innendørs gjenstander og ting som ikke skal tåle mye belastning. Perfekt for hobbyprosjekter, gaveideer og ting du vil skal se pent ut på første forsøk.
PETG – Allrounderen
PETG (Polyethylene Terephthalate Glycol-modified) er en modifisert versjon av PET, samme plasten som brukes i vannflasker. Tilsetningen av glykol gjør materialet klarere, tøffere og lettere å printe med enn vanlig PET.
Styrker
PETG kombinerer mye av brukervennligheten til PLA med bedre mekaniske egenskaper. Det er seigt og tåler støt bedre enn både PLA og ABS i mange situasjoner. Det er også kjemikaliebestandig og vanntett, noe som gjør det til et godt valg for utendørs gjenstander og ting som skal eksponeres for fuktighet.
Smeltetemperatur ligger på 230–250 °C, og det krever oppvarmet byggeplate på 70–80 °C for best resultat. Det krymper mer enn PLA, men betydelig mindre enn ABS, noe som gjør det mer forutsigbart i praksis.
PETG er transparent i naturvarianten, noe som gir muligheter for lysgjennomtrengende prosjekter som lamper og skjermer. Mange velger nettopp PETG til lysprosjekter fordi det slipper gjennom lys jevnt og fint.
Svakheter
PETG er merkbart vanskeligere å printe rent med enn PLA. Det har en tendens til stringing – tynne tråder av plast mellom områder – og krever ofte justering av retraction-innstillinger for å minimere dette. Overflatene blir sjelden like blanke og glatte som med PLA.
Det klebrige materialet kan feste seg til dyse og drivegear hvis temperaturen er for høy. Noen printere sliter med under-ekstrudering på første lag fordi PETG fester seg dårligere til en kald byggeplate. Bruk av glue stick eller hairspray på byggeplaten kan hjelpe.
Typiske bruksområder
Mekaniske deler, beskyttelsesdeksler, utendørs utstyr, vanntette beholdere, ledd og beslag. Alt som trenger litt tøffhet uten å være ekstremt belastet.
ABS – Arbeidshesten
ABS (Acrylonitrile Butadiene Styrene) har vært brukt i industrien i tiår og er det tradisjonelle valget for funksjonelle deler. Legobrikker er laget av ABS, noe som forteller deg noe om materialets holdbarhet og slitestyrke.
Styrker
ABS er sterkt, seigt og tåler høye temperaturer – det mykner først rundt 100 °C. Det tåler slag og belastning bedre enn både PLA og PETG i de fleste praktiske scenarioer. Etter print kan du behandle overflaten med aceton-damp for å få en glatt, profesjonell finish som fjerner alle laglinjer.
Materialet er lett å maskinbearbeide etter printing – du kan sage, bore og slippe uten at det sprekker eller fliser. Dette gjør det spesielt populært blant entusiaster som lager funksjonelle deler til prosjekter som krever presisjon.
Svakheter
ABS er utfordrende å printe med sammenlignet med de andre materialene her. Det krever lukket printerkammer for å unngå warping og sprekker, oppvarmet byggeplate på 100–110 °C, og det avgir ubehagelige røyk og lukt under printing. Du bør absolutt ha god ventilasjon i rommet.
Krymping er et betydelig problem – opptil 0,8 % i lengderetningen. Det betyr at presise utskrifter krever kompenserende skalering i sliceren din. ABS er heller ikke spesielt UV-bestandig og kan misfarges i sollys over tid. Det er i tillegg petrokjemisk og dermed mindre miljøvennlig enn PLA.
Typiske bruksområder
Bilreservedeler, verktøyholdere, funksjonelle mekaniske deler, prototyper som skal etterbehandles, og alt som skal tåle varme, slitasje og mekanisk press over tid.
Direkte sammenligning
| Egenskap | PLA | PETG | ABS |
|---|---|---|---|
| Vanskelighetsgrad | Enkel | Middels | Vanskelig |
| Smeltetemp. | 190–220 °C | 230–250 °C | 230–260 °C |
| Byggeplate | Valgfri (50–60 °C) | 70–80 °C | 100–110 °C |
| Styrke | Sprø | Seig | Seig/sterk |
| Varmemotstand | Dårlig (~55 °C) | God (~80 °C) | Utmerket (~100 °C) |
| Overflate | Glatt og fin | Litt grov | Kan acetonslibes |
| Lukt | Svakt, søtlig | Liten | Sterk plastlukt |
| Krymping | Minimal | Litt | Betydelig |
| Miljø | Bærekraftig | Resirkulerbar | Petrokjemisk |
Når du bør velge hva
Velg PLA når du lager dekorative gjenstander, figurer, prototyper du vil vise frem, eller noe som skal stå innendørs uten mekanisk belastning. Det er også det klart beste valget for nybegynnere som vil fokusere på å lære printeren kjenne uten å kjempe med materialet.
Velg PETG når du trenger noe tøffere enn PLA men ikke vil takle ABS-utfordringene. Det er go-to for utendørs gjenstander, mekaniske deler som skal tåle litt press, og alt som skal eksponeres for fuktighet eller miljøpåvirkning. Også et godt valg når du vil ha god balanse mellom styrke og brukervennlighet.
Velg ABS når du trenger maksimal styrke og varmemotstand, og du har en lukket printer med god ventilasjon. Det er riktig valg for bildeler, verktøy og funksjonelle komponenter som skal fungere under tøffe forhold.
Noen tips for å lykkes uansett materiale: Start alltid med en kalibrert printer – sjekk at byggeplaten er plan og at dysen har riktig avstand. Bruk anbefalte temperaturer fra filamentprodusenten som utgangspunkt, og juster basert på resultatene dine. Et temperaturtårn er en rask måte å finne optimal temperatur for hvert enkelt filamentmerke.
Vær også oppmerksom på lagring. Alle filamenttyper absorberer fuktighet fra luften over tid, men PETG og ABS er spesielt sensitive. Oppbevar filamentet i en forseglet pose med tørkemiddel når du ikke bruker det, og du vil unngå mange vanlige printeproblemer som popping, oozing og dårlig lagtilhefting.
Hvis du printer i et kaldt rom her i Norge, er PLA det mest tilgivende valget. PETG fungerer også bra så lenge byggeplaten holder temperaturen, mens ABS kan by på ekstra utfordringer i et kaldt miljø uten lukket kammer. Mange norske printere bygger enkle innkapsninger av papp eller akryl for å holde varmen inne når de printer ABS.